Teatret er et sted der man øver inn noe, øver seg på noe, eller forbereder seg på å ta inn noe som enda ikke har skjedd. Slik er det både for kunstnere og publikum før en forestilling, bare på ulike måter. På engelsk bruker man ordet re-enactment om dramatiseringer av ting som har skjedd i fortiden, det vi på norsk kaller historiske spill. Tilsvarende er en pre-enactment en dramatisering av en forventet eller mulig fremtidig hendelse, enten det er en katastrofefilm, eller man øver på hvordan man skal fri til kjæresten foran speilet. Teater er alltid pre-enactment før premieren. I videre forstand kan teater være pre-enactment som et fremtidslaboratorium, et fritt og trygt sted for utforskning av tenkte og utenkte scenarier. Og når forestilling finner sted, er vi der sammen, publikum og kunstnere – slik blir det som skjer i teatret en felles referanse, for oss som var der da det skjedde, og som vi kan bruke som utgangspunkt for å tenke videre sammen.

Våren vi nå går inn i innebærer store endringer for oss som teater. Siden vi flyttet ut av våre gamle lokaler i Nøstegaten i 2008 har vi vært definerte av hvem vi er og hva vi står for, ikke hvor vi holder til. Denne våren skal vi ansette en ny teatersjef for første gang i institusjonens snart 40 år lange historie, og skal dermed møte en ny virkelighet uten vår kjære venn og mentor Sven Åge Birkeland ved roret. Vi er trygge på at grunnlaget han har lagt i disse årene står stødig gjennom alle endringene vi har foran oss. Når vi om noen år åpner byens nye hus for scenekunst i Sentralbadet sammen med våre kollegaer i Carte Blanche, vil vi ønske velkommen hjem til et hus som er åpent for alle, breddfullt av kunstnerisk og faglig inspirasjon fra hele verden.

Denne vårsesongen går tematikken om det ukjente igjen i flere verk. Kollektive øvelser, drømmer og distraksjoner, lengsel og undersøkelser. En dragning mot det ukjente, eller til det å bevege seg mot det ukjente som en handling i seg selv. Det ukjente er også nært oss, i våre egne kropper og hverdagslige handlinger. Hvordan vi beveger oss, føler og ser, hva vi er oppmerksomme på, alt dette er foranderlige størrelser. Vi mener at endringsvilje er en nødvendig kraft. I 2022 feirer vi Skeivt Kulturår, og selv om vi vanligvis ikke gjør noe poeng ut av at kunstnere på vårt program er skeive eller ikke, hever vi glasset litt ekstra i år, for alle kunstnere som har hevet stemmen for seg selv og andre. Takk for kunsten dere så generøst har gitt oss opp igjennom årene! Vi gleder oss til mer.

For å kunne bevege seg med djervhet ut i det ukjente er det viktig å ha et trygt sted å komme tilbake til. I året som har gått har vi lært at det frie scenekunstfeltet kan ha behov for en større omsorg og tilhørighet i institusjonene. Dette har iverksattet omfattende arbeid hos en rekke kulturinstitusjoner med mål om å skape større trygghet og støttestrukturer i feltet. Vi vil gjøre vårt beste for at teatret skal være et trygt og godt sted for både kunstnere og publikum i en tid der det vi kanskje trenger aller mest å være sammen. 

Velkommen!

Karoline Skuseth
Midlertidig konstituert teatersjef (75%)