Jade Haj om forestillingen "F"
I forbindelse med årets teaterfestival Meteor 2015 tok noen av våre frivillige med seg penn, papir og kamera og gikk tett på noen av årets kunstnere og kompanier.
Teksten under er et intervju av Jade Haj, som sammen med Per Magnus Barlaug presenterte forestillingen F. Intervjuet under er skrevet av Rania Broud.
Jade Haj er fersk utdannet fra Norwegian Theatre Academy i Fredrikstad og en av to skuespillere i F. Her svarer han på spørsmål rundt forestillingen i etterkant av visningen.
Rania Broud: Hva handler F om?
Jade Haj: F var et forsøk som skuespiller å lage noe i rommet, som handlet om rommet. Å skape en ydmykhet til øyeblikket og tid. Jeg var lei av at teater lånte så mye viktighet utenfor rommet. Jeg ville lage en barnlig forestilling hvor 'pretend' and 'play' virkelig var på alvor.
Jeg tror teater trenger dans. eller i hvert fall kroppens muligheter og begrensninger, spesielt i en tid hvor vi lever i en overproduksjon av sannheter og hyperspesialisering. Jeg ville lage en forestilling uten ord med sterk narrativ og scenografi. Jeg ville lage en forestilling som var basic og som var avhengig av partneren, tid og publikum, men som likevel var spennende, kraftfull og rik.
F har ikke en steril handling. Det er en egentlig et forsøk på å snakke om sterke saker uten forsterkninger. F er inspirert av virkelige historiske hendelser, alvorlige hendelser om makt og misbruk, den er en hybrid av popkultur og media, og av maskuline og arkaiske representasjoner, jeg jobber mye med det ubevisste og i 'stjerneformasjoner', altså dramaturgien, rytmen er ikke konstant eller fullfører seg selv, den bryter opp, skifter retning, stopper, forkaster og bygger seg om mens vi skaper. Den kan gå i alle retninger.
F handler om skuespillerens rett til å ikke være en slave av mening. Den er respektløs på mange måter. Ikke fra et postdramaturgisk forståelse, men en ekte lengsel etter å se skuespilleren som et farlig fenomen, scenen som en etisk slagmark.
Rania: Hvilken frykt lå til grunn for forestillingen deres?
Jade: Frykten som lå til grunne for F var fraværet av frykt, undertrykkelsen av den. En slags patriarkalsk frykt for det myke, for intimitet, for kommunikasjon. For det å bli forstått og forstå.
Rania: Hva er kunstnerens største frykt?
Jade: Kunstnerens største frykt er vel personlig og individuell. Den er også en duell, på den ene siden en plage, på den andre siden en propell. Frykt generer kraft og kreativitet. Min største frykt som kunstner er vel at det skal være for mye personfokus. Jeg er veldig opptatt av å berøre et publikum, og mange ganger så spiller bransjen inn og gjør meg selvbevisst.