Pieter Ampe om seksualiteten
I forbindelse med årets teaterfestival Meteor 2015 har noen av våre frivillige tatt med seg penn, papir og kamera og kommet litt nærmere noen av årets kunstnere og kompanier.
Johanne Mandujano snakker her med Pieter Ampe, en belgisk danser og performer som gjester METEOR med forestillingen So you can feel.
Jeg møter Pieter på festivalrommet hans under METEOR for å spørre om tanken hans bak det han driver med. Pieter funderer litt over spørsmålet før han svarer:
-Jeg ønsker å kommunisere noe om livet ut fra et personlig perspektiv, ut fra perspektivet til en person. Men samtidig vil dette også bli noe som angår oss alle. Dette fordi vi alle er personer med samme følelsesmessige liv inni oss. Jeg vil ta tak i ulike sider ved temaer vi som mennesker blir konfrontert med. Og jeg vil ta tak i dem på scenen sammen med publikum.
I denne siste forestillingen tar Pieter opp temaet seksualitet. Han forteller at han har unngått å lage noe som omhandler dette emnet før nå. Pieter øker litt i fart:
-Seksualiteten er ikke enkel å få oversikt over. Hvor begynner det seksuelle og hvor slutter det? Er det seksuelle tilstede i en samtale, ved for eksempel øyekontakt? Da er den i så fall tilstede på en lite eksplisitt måte. Og når sex blir veldig manifest og eksplisitt kan den også bli tom. Sex berører følelser, det angår vårt emosjonelle liv og krever tilstedeværelse.
Pieter ser litt ned og tar en pause:
-Jeg ønsket også å lage noe om seksualitet uten at det ble for åpenbart. Jeg ønsket å arbeide med det subtile. Dessuten ville jeg ta med min egen virkelighet inn i stykket. Han legger armene ned: -Som sagt har seksualiteten ikke bare ett ansikt og kan derfor ikke spilles ut på scenen på kun én måte heller.
I forestillingen fremtrer Pieter i ulike uttrykk. Han viser seg for oss bl. a. som feminin stripper og som strandkjekkas. Han ikler seg en svart latex-bukse. Pieter sier:
-I noen av disse rollene prøver jeg å være mer mandig enn det jeg egentlig er. Når jeg prøver på dette, blir jeg da mer mandig? Eller prøver jeg bare å bli det? Kanskje peker dette på et generelt savn hos oss etter uutforskede muligheter? Jeg har ofte lyst til å være så mye forskjellig og til å prøve ut alle disse forskjellige mulighetene i meg. Pieter smiler og humrer litt: -Men når alt kommer til alt står man som regel igjen med seg selv til slutt.»
Tekst og foto: Johanne Mandujano
student, 26 år, fra Bergen