Ti ekstraordinære, intense og fantastiske festivaldager er overstått. Oktoberdans 2020 har gått for fulle hus, med god avstand mellom setene og ventelister på de fleste arrangementer. Det har vært deilig å treffe publikum og kunstnere igjen – de fleste fra byen, men også noen tilreisende – samt teknikere, billettører, front of house og alle andre som trengs for å avvikle en scenekunstbiennale. Men vi savner de frivillige. De fikk ikke være med i år. Vi er uansett og i alle tilfeller veldig takknemlige for å ha vært i stand til å gjennomføre en festival av denne størrelsesorden under dagens forhold i det hele tatt, og for å kunne engasjere et bredt felt scenekunstarbeidere i en tid der inntekter er spesielt usikre for denne yrkesgruppen. Som fungerende produksjonsleder oppsummerte årets festival: - “Kunstnerne er takknemlige for at de fikk spille, teknikerne for at de fikk jobbe.”

Covid-19 har satt rammene for hva vi kunne tillate oss. Det er ikke utrolig, men snarere veldig oppløftende, og sabla bra gjort, å ha gjennomført. Her har alle vært skjerpet i alle ledd. Takk for en formidabel, samvittighetsfull og smart innsats! At vi måtte satse lokalt sto klart for oss allerede i mars. Men selv om kostnader til reise og transport har vært lavere enn noen gang, har vi selvsagt også kunnet huse et mye mindre publikum enn vanlig. Og selv om dekningsprosenten var på nær 100% så betyr det et publikumstall på nær en kvart av det Oktoberdans spilte for i 2016 og 2018. I tillegg har det sosiale livet i og omkring festivalen vært på et minimum. 

Dans – en Fest! ble i år inkludert i Oktoberdans, en egen minifestival som vi arrangerer i samarbeid med Bergen Dansesenter og Carte Blanche for å styrke og feire dansemiljøet i og med tilknytning til Bergen. Vi er stolte over å ha fått vise fram et dansemiljø som nå er inne i en voldsom utvikling som vi vil tro skriver seg inn i fremtidens scenekunsthistorie. Det knytter seg internasjonale aktører til Bergen som etablerer sitt virke her – disse er vi ekstremt stolte av å co-produsere, og vi vil gjøre det vi kan for at Bergen fortsetter å utvikle seg som en pulserende arena for dans som kunstform.

Det kan saktens være, som det ble sagt under Futurebodies, årets diskursprogram om transhumanisme, tid og dramaturgi, at dagens virusmasker snart blir avløst av AI-masker. Da kan vi stå i hvert vårt tomme rom og erfare en helt vanvittig forestilling i 3D med alle våre sanser og hele kroppen i sving. Men selv om vi på langt nær fikk snakket om alt som går tapt i digitaliseringen, så ble vi minnet om at prosessen handler om å oversette alt til to tall, 1 og ingenting. Og den plutselige utleveringen til internettets teknologi og økonomi som vi har vært vitne til det siste halve året, har heller vist oss hvor sterk dragningen er til sosialt samvær, samhold og liv.

Å vise frem spill levende kunstnere for et publikum i samme rom er det vi er her for. Og selv om smittespredningen i Bergen er på topp, og vi i løpet av den lange festivalen har stått på minst en meters avstand og keitet oss til i alle møtene med gamle og nye kjente uten å ha fått uttrykt fullt ut all den kjærligheten vi brenner inne med, så sitter vi her nå i etterdønningene og føler at dette var en festival som betød noe. 

Ett hundre millioner takk til alle kunstnere, alle som har vært med å gjøre det mulig, alle som har vært med å gjennomføre,og til dere, vårt kjære publikum.