In the name of feminism, ‘Nature’ shall no longer be a refuge of injustice, or a basis for any political justification whatsoever! If nature is unjust, change nature! — Laboria Cuboniks
Vi er glade for å kunne invitere til et foredrag og en Q&A med Laboria Cuboniks, der de presenterer The Xenofeminst Manifesto.
Xenofeminisme (XF) trekker på en rekke inspirasjonskilder og har implikasjoner for like mange områder innen filosofi, legemiddelindustri, musikk, biologi, matematikk, aktivisme, digital teknologi osv.. Det mest radikale målet med XF-prosjektet regnes for å være “rettigheten alle har til å uttale seg uten å representere en særskilt identitet”. De vil ogsåavskaffe betegnelser som definerer kjønn, rase og klasse.
Laboria Cuboniks (f. 2014) er et polymorft xenofeministkollektiv bestående av seks kvinner som møttes i Berlin på en sommerskole for samtidig kontinental filosofi, med fokus på tid, teknologi og fremtid, dokumentert i filmen HYPERSTITION1. De fant sammen basert på en felles interesse for ny-rasjonalitet, fornuft, vitenskap, teknologi og/eller matematikk, og identifiserte seg også som gjenstand for kritikk i feministiske fora ved å anerkjenne betydningen av disse temaene.
Cuboniks er en tetrahodet skapning som med ubehag navigerer innen kunst, design, arkitektur, arkeologi, filosofi, teknofeminisme, seksualitetsstudier, digital musikk, oversettelse, skriving og regelmessige eksperimenter med bruk av evolusjonsalgoritmer i Cyber-sikkerhet.
The potential of early, text-based internet culture for countering prepressive gender regimes, generating solidarity among marginalized groups, and creating new spaces for experimentation that ignited cyberfeminism in the nineties has clearly waned in the twenty-first century. The dominance of the visual in today’s online interfaces has reinstated familiar modes of identity policing, power relations and gender norms in self-representaition. But this does not mean that cyber feminist sensibilities belong to the past. Sorting the subversive possibilities from the oppressive ones latent in today’s web requires a feminism sensitive to the insidious return of old power structures., yet savvy enough to know how to exploit the potential. (…) Rather than arguing for the primacy of the virtual over the material, or the material over the virtual, XF grasps points of power and powerlessness in both, to unfold this knowledge as effective interventions in our jointly composed reality. (Carry, 75)
With the potential to foreclose, restrict, or open up future social conditions, xenofeminists must become attuned to the language of architecture as a vocabulary for the collective choreo-graphy – the coordinated writing of space. (Carry, 77)
Foredraget er en del av diskursprogrammet FUTUREBODIES, og er støttet av Fritt Ord og Bergen Kommune.