Tycho Brahe ble født 14. desember 1546 i Skåne. Foreldrene hans tilhørte den mektigste delen av den danske høyadelen, og flere av slektningene hans var i kongens tjeneste. Da han var 13 år ble Brahe sendt til universitetet i København for å studere filosofi og retorikk, og fortsatte sine studier i juss, humaniora og vitenskap ved universitetene i Leipzig, Wittenberg, Basel og Rostock.

Interessen for astronomi ble vekket av en solformørkelse i 1560, og ledet ham til etter hvert å konstruere metoder og instrumenter for høypresisjonsmåling av himmellegemene. Han ble berømt i hele Europa i forbindelse med utgivelsen av boken «De Stella Nova» (1573), som tok for seg en supernova i stjernebildet Cassiopeia. Dette ble et vendepunkt i Brahes karriere, og han ble tilbudt vitenskapelige oppdrag over hele Europa. Den danske kongen overtalte ham imidlertid til å bli værende i Danmark, noe som ledet til at Brahe anla et slott og det underjordiske observatoriet på øyen Ven i Øresund; en av Europas første forskningsinsitusjoner der man anvendte seg av empirisk forskning.

I sin samtid ble Tycho Brahe både beundret og mislikt, dels for forskningsresultatene som sto i opposisjon til datidens kirkelige og aristoteliske dogmene man regnet som sanne, dels fordi han som levemann brøt med en rekke av samfunnets normer. Uenighet med det danske hoff førte til at Tycho Brahe ble tvunget til å forlate Danmark i 1597, hvorpå han fikk et engasjement som keiserlig astronom av keiser Rudolf II. Her fortsatte Brahe sine eksperimenter med Johannes Kepler som sin lærling fra 1600 til sin død i 1601.

Vi har gleden av å invitere til et foredrag om Tycho Brahe, hans forhold til Johannes Kepler og betydningen av dette for moderne astronomi og vitenskap, sett i lys av tiden de levde i. Hvordan arter det seg dersom man ser på denne tiden med moderne innvendinger om uavhengig forskning og formidling av forskningsresultater, finansiering og ytringsfrihet? Den Vest-Europeiske borgerlige offentligheten oppstår, i følge Jürgen Habermas, i takt med borgerskapets fremvekst mellom 1700- og 1900-tallet. Hvordan forholdt man seg til makten i før-offentlig tid?

Ragnar Fjelland er professor emeritus ved senter for vitenskapsteori ved Universitetet i Bergen. Han er utdannet fysiker og filosof, og har gitt ut en rekke lærebøker; blant dem «Universet er ikke slik det synes å være. Filosofi og naturvitenskap i historisk perspektiv» (2004) og «Vitenskap som livssyn? Livssynsspørsmål i teknikkens tidsalder» (1985).

Vel møtt!