Fantasien er grenseløs og kan ta oss hvor hen vi vil, og enda lenger. Den fungerer hinsides godt og ondt. Den har gitt oss oppdagelser og revolusjoner, men også våre fordommer. Den gjør at vi innbiller oss å forstå hverandre og beskytter oss mot det som ikke gir mening her i verden, for den foretar slutninger der disse mangler i virkeligheten, også på tvers av de enkleste naturlover.
Den tomme scenen, kunsten og mulighetenes uendelige spillerom blir i denne forestillingen en tvangstanke. Her er ingen angst for blanke ark. Det er heller en besettelse. Tomrommet må fylles for enhver pris. Og med et slikt mål for øyet, tar Iggy Lond Malmborg oss gjennom et arsenal av klassiske skuespiller- og teaterteknikker. Han leverer en gjenkjennelig og mesterlig demonstrasjon på fantasiens tilfeldige krumspring i tomrommets mørke hjørner, det som nettopp gir denne soloen næring.
NB! Stykket inneholder eksplisitte beskrivelser som kan oppleves støtende, og er ikke anbefalt for barn og unge under 18 år.
“… det er ikkje ofte at eg i så stor grad let meg sjarmere av ei oppsetjing som samstundes utfordrar både fantasien og ettertanken min” (Amund Grimstad, Klassekampen).
«a totally engrossing and brilliantly structured piece of theatre» (Tanzschreiber).
Kreditter