Få skuespillere evner å skape en så likefrem tilstedeværelse på scenen som Benjamin Verdonck, og han gjør det ved å åpne rommet, ikke ved å fylle det. Pieter Ampe kan trylle frem de mest motstridende følelser hos tilskueren uten å ytre så mye som et ord.
Forestillingen begynner med at Verdonck rister seg en toast tonesatt av en av vestens mest harmløse klassikere – den optimistiske våren i De fire årstider av Vivaldi. Ampe entrer scenen, og han gir ingen mine til å ville gå på en stund. Årstidene går sin gang, men forløpet er ikke helt som det bør være. Kanskje har klimakrisen en finger med i spillet. Det ene innfallet tar i alle fall det andre, og det dukes for dype erkjennelser av verdens tilstand ved hjelp av rekvisitter som en brødrister og en fryseboks. Det som så skjer har vidt forskjellig virkning på de to karakterene. De veksler mellom å holde igjen, beskytte seg selv, og å være spillbrikker i et tiltakende kaos, mellom kontroll og lidelse, tøff fysisk fremferd og slapstick.
Forestillingen er en del av en serie etter følgende motto: «selv jeg må kunne forstå det», et forsøk på å gjøre noe med verden gjennom kunsten, ikke bare reflektere over den. We don’t speak to be understood handler om motsetninger og kamp; kamp mellom kunstformer, mellom sivilisasjoner, mellom fattig og rik, mellom bofast reisende og hjemløs flyktning, mellom oss og dem, veldedighet og nød, klarsyn og galskap.
by & with Pieter Ampe, Benjamin Verdonck, Korneel Coessens, Louise Crabbé, Peter Seynaeve & Iwan Van Vlierberghe
production toneelhuis, kvs, CAMPO
executive producer CAMPO
coproduction BIT Teatergarasjen (Bergen, NO) & la bâtie, festival de Genève (CH)
www.campo.nu
