I 2018 ble Trajal Harrell kåret til årets danser i det tyske dansemagasinet Tanz. Beæret og forbauset laget han forestillingen Dancer of the year. I denne soloen ser har han tilbake på sitt eget arbeide, og svarer på to spørsmål som tvang seg på: Hva betyr dansekunsten for meg? Og hva betyr det for dansekunsten at jeg fikk denne prisen?
Den amerikanske koreografen Trajal Harrell føler seg like mye hjemme på kunstmuseer som i teatrene. Han fikk sitt internasjonale gjennombrudd forestillingserien Twenty Looks or Paris is Burning at The Judson Church i 2012, som satte voguing ball opp mot postmoderne dans.
Stilen til Harrell merkes av at han blander sammen danseuttrykk som ligger langt fra hverandre, som vouging og butho, men merkes også av en umiskjennelig humor og sårbarhet. Dessuten er antrekkene som danserne bærer alltid av siste mote og haute coture, noe denne forestillingen er spesiell rik på. Her resirkuleres plagg, materiale og problemstillinger fra tidligere forestillinger, som utøverens politiske rolle, forestillinger om den andre, om orientalisme og kulturell aporopriasjon i tidlig moderne dans, eller den historiske koplingen mellom dans og det eksotiske, det erotiske og prostitusjon.
